Åsakene bak 1. verdenskrig kan virke ganske tilfeldige. Det hadde lenge vært spenning mellom stormaktene i Europa. Tyskland hadde vunnet den fransk-tyske krigen om Alsace-Lorraine, og ønsker om revansj skapte uro. Tyskland allierte seg da med Østerrike-Ungarn og Italia, i trippelaliansen, for å skape trygghet. Frankrike på sin side gitt da inn i trippelententen, med Storbritannia og Russland. Storbritannia prøvde så mye som mulig å holde seg utenfor denne uroen, men alliansen ble et strategisk steg for å beholde makten de hadde i verden. Russland hadde akkurat tapt krigen mot Japan om områder i Asia og nå hadde de mange ønsker om europeiske stater. På Balkan møte de motsand fra Tyskland og Østerrike-Ungarn. Østerrike-Ungarn ønsker å bygge sitt imperie sørover i Europa. I Bosnia og Hersegovina ønsker også Serbia og slå til. De ønsker å danne et Stor-Serbia og krype seg fram på maktforholdene i Europa. Når Østerrike-Ungarn tok kontrollen over B&H dannet flere serbere motstandsgrupper.

Storbritannia hadde gitt Beliga sin støtte om noen skulle gå til krig mot dem. Belgia var krigsveien mellom Frankrike og Tyskland, noe som skapte store muligheter for at britene måtte bli med i en evt krig. Det var jo Frankrike og Tyskland som var de største rivalene.

Så skjedde da det skjebnesvangre drapet 28 juni 1914. Da tronearvingen fra Østerrike-Ungarn og hans kone var på besøk i Sarajevo, ble de drept av en serber fra en av motstandsgruppene. Østerrike-Ungarn truet da Serbia med krig, og håpet alliansen med Tyskland ville holde Russland ute. Det var nemlig klart at Russland sannsynligvis ville hjelpe Serbia i og med at de var slaviske "brødre". Det gjorde det derimot ikke, for Russland regnet med fransk støtte. For Frankrike var dette nemlig en mulighet til å få sin revansj mot Tyskland. Østerrike-Ungarn erklærte krig mot Serbia 28 juli 1914. 1. august erklærte Tyskland krig mot Russland og 3. august mot Frankrike. For å klare å slå Russland og unngå angrep fra begge sider, måtte de først slå Frankrike. Veien til Frankrike ble gjennom Belgia, noe som første Storbritannia med i krigen på fransk side. Italia følte ingen forpliktelse til Tyskland og Østerrike-Ungarn siden det var de som hadde gått til angrep. På den måten ble alle stormaktene med i en krig som hadde ligget i lufta i flere år.

Opprinnelig var det bare et oppgjør mellom Østerrike-Ungarn og Serbia, men alle alliansene brakte alle de store nasjonene med. Det gjorde at krigen ble større og mer omfattende, på grunn av "enkle tilfeldigheter." Siden har vi sett at krigen spredte seg til flere kontinenter og sjømenn verden over slåss. 1 verdenskrig kostet titalls millioner av menneskeliv.

Fordypningsoppgava

Nå har jeg lest ferdig alle de tre bøkene og jeg begynner å finne ut hvordan framføringa vil se ut. Jeg vil starte med å fortelle kort om alle de tre bøkene for å gi et bilde av hva som kommer og på den måten lettere kan trekke ut eksempler seinere i framføringa.

Videre vil jeg fortelle historiske hendelser og hvordan de viser seg i de ulike bøkene. For å ikke bruke for lang tid på det komemr jeg i hovedsak til å gå dypere inn i to av bøkene, den første og den siste. "Flukten" fra 1932 og "Kidnapper i kattepine" fra 1980. Grunnen til at jeg går inn på disse to er at det er lengere sprik mellom årene de er skrevet så forskjellene er større og mer konkrete.

Neste steg blir å fortelle om forfatterene. Jeg vil fortelle kort fakta om livet deres og trekke ut eventuelle hendelser som kan komme til syne i boka, eller ha påvirket til den. Når det gjelder innholdet i boka kommer det i hovedsak fram når jeg gir en liten rapport i begynnelsen. Da må jeg passe på at jeg eventuelt fyller på handling der hvis jeg vet jeg skal kommentere det seinere i framføringa, eller bruke det som eksempler. Det blir enkelere for lytterne å skjønne eksemplene hvis de kjenner det igjen fra handlinga.

Støttelitteraturen jeg har brukt er andre rapporter og analyser av bøkene, biografiene til forfatterene og historiske hendelser og faktabøker fram tiden bøkene er skrevet.

Knut Hamsun

Knut Hamsun representerte en ny måte å skrive på etter realismen/naturalismen. Han kritiserte mye av det forfatterne hadde skrevet før. Tendenslitteraturen som hadde vært sterk i naturalismen mente han ødela håpet menneskene hadde. Det håpet om at de en gang kunne klare å bygge seg opp og ut av det livet de var i. Han mente folket hadde et behov for å tro på det overnaturlige, det ubevisste sjeleliv, som hadde blitt sterkt nedtrykt under opplysningstida. I Hamsuns litteratur skriver han ofte med jeg-synsvinkel, noe som gjør at vi blir bedre kjent med karakterene. Enkeltindividet og dets følelser kommer frem i litteraturen hans, veldig mye mer enn det hadde gjort før. Hamsuns tekster handler ofte om mennesker som blir sett på som gale eller syke i samfunnet, de som ikke følger de reglene samfunnet har satt. Hovedpersonen i tekstene hans gjør gjerne opprør, spesielt mot samfunnsklassene og denne tendenslitteraturen. De bryr seg ikke om hvem klasse de tilhører og ser muligheter.

Det at Hamsun var nazist gjør at man ser på ham ganske annerledes, men jeg syns ikke det kommer til syne i det han skriver. Det er mulig noen av romanene hans preges av den tankegang men ikke de jeg har lest. Mange kjente i dag, musikere eller skuespillere lever et vilt liv men på TV er de et godt forbilde for seerne. De skriver gode tekster eller spiller en rolle så levende at seerne tror det er ekte. Mediene i dag gjør det vanskelig å skjule dårlig oppførsel på fritid fra fansen, men ingen kan nekte for at Michael Jackson og Elvis var suverene på sitt felt. Det at de handlet galt i livet gjorde ikke at jobben de gjorde med musikken ble noe dårligere. Hamsun er og blir en suveren forfatter, selv om han handlet på en måte vi ikke liker utenfor forfatterksapet sitt. Til tider kan det være vanskelig å se på Michael Jackson som vi kjenner han i media, på samme måte som vi ser på ham når vi hører musikken hans. Kanskje Hamsun var like flink til å skille mellom "jobb" og fritid.

Mvh
Irene Larsen

Fordypningsoppgave

I denne oppgaven har jeg valgt å lese tre krimbøker av britiske og amerikanske forfattere fra ulike tiår. Jeg har ikke kommet så langt som jeg burde, men håper på å få begynne på siste boka neste uke. Problemstillingen min blir å sammenlikne hvordan denne sjangeren forandrer seg etter tidene og trekke paralleller mellom fortellingene og ting som skjer i virkeligheten på den tiden. Jeg er en som er glad i historie og liker litt gammel litteratur, så denne oppgaven falt veldig i smak. Å tolke og analysere teksten skal gå rimelig greit når jeg har all informasjonen jeg trenger. Utfordringen blir å lære seg historien fra England og de ulike delene av USA fofatterene er fra, for å kunne trekke flest mulig paralleller og forstå bøkene bedre. Det kan være mange hendelser og typiske trekk som skjuler seg mellom linjene. Min vanskeligste oppgave blir nok å finne de. I tillegg er hvertfall det jeg har lest hittil skrevet på litt andre måter enn jeg er vant til, så å tolke forfatterens mening med fortellermåten blir en ny utfordring for meg, men jeg tror det skal gå ganske greit. I og med at det er en oppgave som interesserer meg tror jeg ikke det vil føles for vanskelig, men heller spennende å lære.

Planen frem mot framføringa er først å lese bøkene så fort som mulig, mens jeg leser litt historie ved siden av for å eventuelt skjønne mer mens jeg leser. Hvis jeg føler jeg trenger å kjenne til mer historisk fakta når jeg er ferdig med bøkene kommer jeg til å lese mer på det og. Etter det vil jeg lese litt om krimsjangeren, og tidligere rapporter av bøkene jeg har lest. Så er planen å starte på fremføringen. Den vil bli en power point presentasjon, med ulike sitater fra bøkene. Planen er å ha minst mulig tekst på presentasjonen og minst mulig manus, så jeg viser at jeg kan det jeg sier og drøfter litt fram og tilbake.

Det moderne prosjektet

Det moderne prosjektet vokste fram på 1800 tallet, og hovedtanken bak det er å bryte med det gamle. På den tiden da industrien vokste fram vokste det også fram filosofer, forfattere og andre mennesker som fremmet en ny tankegang. De var lei av kirkens makt, og tanken på at de måtte overlate alle svar til det overnaturlige. Navn som Voltaire, Holberg og Kant ble viktige spillere i utviklingen av denne nye tankegangen. De ville ha svar de kunne bevise, tro var ikke nok. Derfor begynte de å forske mer og sette spørsmål ved Bibelen.

Videre ser vi at Charles Darwin åpnet for et alternativ til Bibelsk lære om menneskene historie. Mennesker har både mens Darwin levde og i tidene etterpå prøvd å bevise denne utviklingslæren helt. Etter Darwin fant man stadig nye alternativer til Bibelens lære, om de er fult og helt bevist diskuteres enda.

Helt siden disse tankene vokste fram med Voltaire har menneske mer og mer fått troen på at de er sitt eget livs herre. Fornuften som ligger i oss mennesker kan brukes til å kontrollere og utvikle verden helt uten noen overnaturlig kraft. Vår tankegang gjør at verden har utviklet seg fra et jordbrukssamfunn til det moderne samfunn vi har i dag. Vår fornuft gjør at vi har utviklet utrolig mye kunnskap, og skiller oss mer og mer fra andre arter i verden.

Religionsfrihet i Norge?

I dagens Norge har vi religionsfrihet. Likevel er mange enkeltmennesker skeptiske til ulike trossamfunn. Noen har kanskje hatt ulike opplevelser med religiøse eller hørt mye rart om de, og dømmer alle religiøse. Vi liker å tenke at vi er åpne for alle, men man merker lett at alle ikke er så respektfulle som de skal ha det til. Religiøse i Norge i dag er et utsatt mobbeoffer. De kan bli sett på som mindre smarte, hjernevaska eller rett og slett syke mennesker. Man merket at til og med politikere rettet nedtrykkende kommentarer mot Krf. i valgkampen.

Både i skolen og i arbeidslivet er det vanskelig å stå fram som troende på noen som helst måte. Man merker at alle plutselig ser på deg på en annen måte enn før. De tror plutselig du lever i din lille boble med regler for hvert skritt du tar. Jeg har møtt mange som tror jeg som kristen ikke kan gjøre som jeg vil, de tror jeg MÅ lese Bibelen hver dag og MÅ knele foran senga mi og be hver kveld. Man merker også at muslimer blir fordømt fordi det fins mange radikale muslimer som dreper seg selv og andre for sin gud. De andre religionene er så lite representert i Norge at de som tilhører en av disse trossamfunnene blir spesielt utsatt for mobbing.

Det er lett å putte alle religiøse under en stol. Religiøse er like ulike som alle andre mennesker, det har mange i Norge i dag vanskelig for å skjønne. Noen av de er gærne og en del er fordømmende mot ikke troende, men det fins de som er så å si ”normale.” Da har bare et annet syn på livet.

Hvorfor det er slik at i et land som har vært kristne i over 1000 år kan det være vanskelig å si hvorfor så mange nå er imot religion i det hele tatt. Det kan være på grunn av måten kristne før tvang religion på folk. Det har gjort at mange nå har et slikt bilde av religiøse. Som troende blir det da vanskelig å stå fram, fordi man er redd det skal påvirke skolekarakter, jobbsituasjon eller at noen venner vil miste respekten for dem.

På en annen måte merker vi at det norske samfunnet og tradisjoner er preget av religion. Vi feirer jul, påske og har helligdager som pinse, Kristi himmelfarts dag og søndager er fridager. I jul og påske har jeg fått en følelse av at folk plutselig har mer respekt for religioner, hvert fall kristendommen. Da er tiden hvor de nysgjerrige dukker opp i kirka og søker noen å snakke med. Man merker at folk som gjerne har gått gjennom noe tungt også plutselig er mer åpne for religion enn de som lever er bekymringsfritt liv. Så vi ser at det fins begge deler, men til tider føler jeg at det kun er de som er negative til religion som blir hørt. De er mest høylytt. Så Norge er et religionsfritt land, men slik føles det ikke alltid.

Mvh

Irene Larsen

Religionsfrihet

Religionsfrihet blir tatt som en selvfølge i Norge, men i resten av verden får ikke alle tenke og mene det de selv vil. Hvis vi ser på Kina for eksempel blir man forfulgt for å være kristen. Jeg kjenner folk som har vært der, som må gjøre alt i skjul for myndigheten. Hvis man tror noe annet enn myndighetene vil blir man kastet ut av landet, fengslet eller i værstefall drept. Her har til og med Pave Benedikt XVI reagert og sendt sin hilsen til kinesiske myndigheter.

I Burma har staten kontroll over alle religiøse samlinger. Det er buddismen som regjerer i Burma og de kristne og muslimske minoritetene strever veldig for å få sin vilje. De får ikke støtte til noe utbygging eller liknende av kirker og moskeer. I tillegg er det ofte konflikter mellom de ulike religiøse gruppene, hvos muslimer og kristne må innse at det ikke hjelper stort når staten er imot dem.

Ellers kan man diskutere om den blir opprettholdt av de allmenne i de landene hvor det skal være religionsfrihet. Når folk går rundt og mobber religiøse. De bruker "jøde, musling, buddah" som skjellord, og har stadig med religiøse personer når de skal ha det morsomt med hverandre. Om hver enkelt religiøs da føler man kan ytre seg som man vil varierer da etter personlighet. En som er sjenert vil kanskje gjemme seg, de som føler presset til å være kul vil nekte for det. Da er det de sterke og selvstendige som overlever med troen sin i et såkalt religionsfritt land. Er det da den friheten det skal være?

Mvh

Irene Larsen

Anmeldelse av Flukten, Irene Larsen

Flukten – Philip MacDonald

Skrevet i 1932

Britisk forfatter

I denne boka møter vi Frances Brandon og Peter Craven, som begge bor i England i London. Peter sniker seg inn i huset hennes for a ta seg en blund, men ender opp med å bli dratt med i en mordsak blant Englands velstående klasse. Stefaren til Frances finner de nemlig drept i 2 etasje og alt vil tyde på at det Frances som har gjort det. De prøver å kvitte seg med like, men på en eller annen måte kommer det seg tilbake og de blir nødt til å flykte. Etter hvert møter de ulike mennesker, kjentfolk og ukjente. Det er vanskelig å vite hvem man kan stole på. Frances prøver å gjemme seg hos sin gode venn og onkel, eller broren til stefaren hennes. Onkelen røper for politiet hvor hun er og Peter blir nødt til å finne ut hvem morderen er, hvis ikke har de ingen sjanse til å redde Frances. Sammen med en hyggelig og ganske smart ny venn presser de grensene og finner ut at det er den gode onkelen som står alt sammen, men hjelp fra sin hovmester.

Den blir i fortalt i førsteperson entall. Jeg-personen er Peter. Han har vært litt rundt om i verden inkludert 1 verdenskrig. Vi ser spor til 30 tallet i boka, ikke så veldig mange klare, men hvis man kan litt enkel historie skjønner man hvilke tidsperiode han er i. Blant annet utover i boka bruker politiet timevis og dager på å etterlyse mistenkte personer. De kan ikke lenger ringe opp med en gang til alle politimenn i distriktet og legge ut bilder på internett med en gang som vi kan i dag. De må notere det de vet for så og reise til stasjonen og anmelde. En etterlysning kommer heller ikke før i avisa dagen etterpå. Det er ikke som nå, hvor det kommer på Internett noen minutter etter.

Boka var forvirrende noen gangen og han skrev veldig muntlig til tider, men det gjorde at historien han fortalte virket mer virkelig. Forfatteren snakker med leserne underveis også som hjelper litt til på den fronten. Boka var spennende, og selv om det er en ganske vanlig handling var den ikke forutsigbar. Jeg trodde alltid jeg visste hvem morderen var, men mot slutten ble jeg mer og mer usikker og det viste seg at jeg hadde feil. På den måten kan boka virke litt kjedelig og uoriginal i begynnelsen, men når man fullfører sitter man igjen med et godt bilde av ”Flukten”

Skal jeg peke på noe negativt må det være at midt i boka var det mye unødvendig handling. Boka heter flukten, men flukten var den minst viktige delen av boka. Det kunne vært litt mer betydningsfull spenning i den delen av boka. Alt i alt sitter jeg igjen med et godt inntrykk av ”Flukten.”

Partiene i dag har mye likt i styreform, de fleste ligger et sted mellom venstre og høyre. De klare forskjellene er likevel mange, så jeg skal bare ta for meg to partier: Krf og Frp. De har litt til felles når det gjelder blandt annet innvandring, krigen i midtøsten og ekteskapsloven. Vi ser at de begge støtter Isreal i kampen mot Palestina og begge partien er imot den nye ekteskapsloven. Når det gjelder innvandringpolitikken er Frp mer aggressive, men de fleste tankene går igjen hos begge partiene. De er imot "snikislamiseringen" av Norge, som det så fint ble kalt. Partiene ønsker at det skal bli så lite som mulig av de ulovlige innvandrerne, og kjemper sterkere for det enn andrea partier. Når det kommer til utdanning er begge partiene opptatt av individuell opplæring men måten å få det på kommer fram på ulike måter. Frp ønsker lengre skole og karakterer i tidligere alder. De vil ha bedre evaluerte lærere og mer praktiske fag for de som ikke passer like godt inn i alt det teoretiske. Krf fokuserer mer på det psykiske, ved å jobbe sterkt mot mobbing og skolens forhold til foreldre. De ønsker å gjøre videre utdanning billigere og bedre.

I helsepolitikken vil Frp gjerne se at alt blir statens eie. De ønsker å øke kvaliteten godt og innvestere masse i all helsepolitikk. Krf ønsker å få en helseomsorg med fokus på de kronisk syke, og gi godt nok tilbud for unge som trenger hjelp.

Jeg fant ikke mye om kirken på Frps sine sider, men der er forskjellen ganske klar. Begge partiene ønsker å bevare den norske kulturen, Krf på grunnlag av kristne ideologier og Frp på grunn av tradisjon.

Hvis vi skal sammenlikne disse to partiene med ideologiene fra opplysningstida ser vi at Krf går litt i motsattretning. Opplysningstida gikk ut på å kvitte seg med kirkens makt, men kirken i dag er ikke som den var da. Kirken idag og Krf, står for likeverd og fokus på enkeltmennesket, så på den måten er de likt. Troen på naturvitenskapen og fornuften går mer imot krislige ideologier som Krf følger. Frp bygger mer på idealene fra den tiden. De er liberale og ønsker sterkt en utvikling, hvor menneskene skal regjere uten noen tro på noe overnaturlig. Vi ser at begge har ideer som var i opplysningstida, men på ulike måter.

Adapsjonen av "den misunnelige frisøren"

De fleste historier endrer seg fra bøker til film. Ettersom de på finne rette skuespillerne som skal passe til rollen, både i personlighet og utseende er det ofte vi har et annet bilde av de når vi leser boka og føler noe ikke stemmer når vi ser filmen. Jeg syns de i denne filmen har fått fram personligheten likt som i boka, men jeg fikk et ganske annerledes bilde av hvordan karakterene skulle se ut når jeg leste novella. Bent blir fremstilt som smålubben mens Frank er den slanke, i filmen er det motsatt.





Ellers er det endel sentrale poeng som gjør at handlingen og hovedtema endrer seg i adapsjonen: Susie er mer sentral i filmen, og en helt annen karakter. I boka er hun bare ei vanlig jente som jobber i videobutikken, mens i filmen sliter hun med hukommelsen og er på flyttefot støtt og stadig. Hennes forhold til Bent er et viktig tema i filmen også. Frisøren Frank er ikke bare misunnelig på at Bent bytter frisør men også det gode forhold han får til Susie. Det er hun som grunnen til at alt ender godt i filmen. Noe som også er veldig annerledes er at i filmen går handlingen forbi det som er skrevet i novella. Når Bent blir klippet helt kort, vil jeg ikke si det nødvendigvis er en lykkelig slutt. Dette er ikke med i filmen, i stede blir Frank med i NM og den ender med at de blir venner alle sammen. Den siste sentrale forskjellen er når Bent i boka får en skremmende telefon fra noe han tror er en av Franks andre kunder. Det skjer etter han har vært hos en ny frisør.


Disse forskjellene gjør at man får to ulike bilder av hovedtema. I boka er Frank bare misunnelig på Bents nye frisør, men i filmen liker han ikke at hele Bents liv går videre. Både med Susie, jobben og frisøren. Bent får en ny selvtillit og ny livsglede noe Frank ikke liker. Han vil ha ting som de alltid har vært! På den måten får vi to ulike bilder av temaet i filmen og novella. Det blir to ulike historier. Hvis man ønsker en film nærmerst mulig novella er det dårlig adapsjon, men selv liker jeg at filmen har lagt på litt. Historien blir mer innholdsrik, og man blir kjent med flere karakterer som er mer normale i forhold til bent og frank. Det gjør historien mer ekte og realistisk. Så jeg vil si det var en god adapsjon, selv om den mangler endel.

Første norsktime

Etter en lang sommer er vi tilbake på skolebenken for fullt. Vi sitter nå på pcrommet og lager blogger alle sammen for å gjøre skolearbeid. Jeg syns dette virker som en spennende alternativ måte til vanlig skolearbeid, og håper det vil funke gjennom året. Her skal vi skrive om alt og ingenting i fagene norsk, historie og religion og etikk. Det kommer nok til å ta litt tid før jeg skjønner meg på alt dette her inne, men satser på å få teken på det etterhvert. Ser frem til utvikling av bloggene! Takk for idag - historie neste stopp