De fleste historier endrer seg fra bøker til film. Ettersom de på finne rette skuespillerne som skal passe til rollen, både i personlighet og utseende er det ofte vi har et annet bilde av de når vi leser boka og føler noe ikke stemmer når vi ser filmen. Jeg syns de i denne filmen har fått fram personligheten likt som i boka, men jeg fikk et ganske annerledes bilde av hvordan karakterene skulle se ut når jeg leste novella. Bent blir fremstilt som smålubben mens Frank er den slanke, i filmen er det motsatt.
Ellers er det endel sentrale poeng som gjør at handlingen og hovedtema endrer seg i adapsjonen: Susie er mer sentral i filmen, og en helt annen karakter. I boka er hun bare ei vanlig jente som jobber i videobutikken, mens i filmen sliter hun med hukommelsen og er på flyttefot støtt og stadig. Hennes forhold til Bent er et viktig tema i filmen også. Frisøren Frank er ikke bare misunnelig på at Bent bytter frisør men også det gode forhold han får til Susie. Det er hun som grunnen til at alt ender godt i filmen. Noe som også er veldig annerledes er at i filmen går handlingen forbi det som er skrevet i novella. Når Bent blir klippet helt kort, vil jeg ikke si det nødvendigvis er en lykkelig slutt. Dette er ikke med i filmen, i stede blir Frank med i NM og den ender med at de blir venner alle sammen. Den siste sentrale forskjellen er når Bent i boka får en skremmende telefon fra noe han tror er en av Franks andre kunder. Det skjer etter han har vært hos en ny frisør.
Disse forskjellene gjør at man får to ulike bilder av hovedtema. I boka er Frank bare misunnelig på Bents nye frisør, men i filmen liker han ikke at hele Bents liv går videre. Både med Susie, jobben og frisøren. Bent får en ny selvtillit og ny livsglede noe Frank ikke liker. Han vil ha ting som de alltid har vært! På den måten får vi to ulike bilder av temaet i filmen og novella. Det blir to ulike historier. Hvis man ønsker en film nærmerst mulig novella er det dårlig adapsjon, men selv liker jeg at filmen har lagt på litt. Historien blir mer innholdsrik, og man blir kjent med flere karakterer som er mer normale i forhold til bent og frank. Det gjør historien mer ekte og realistisk. Så jeg vil si det var en god adapsjon, selv om den mangler endel.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Fin blogg du har fått deg! Du får fram mange gode poeng når det gjelder adapsjonen av "Den misunnelige frisøren". Du argumenterer godt og trekker fram gode eksempler. Bra! Audhild
SvarSlett