torsdag 17. september 2009

Anmeldelse av Flukten, Irene Larsen

Flukten – Philip MacDonald

Skrevet i 1932

Britisk forfatter

I denne boka møter vi Frances Brandon og Peter Craven, som begge bor i England i London. Peter sniker seg inn i huset hennes for a ta seg en blund, men ender opp med å bli dratt med i en mordsak blant Englands velstående klasse. Stefaren til Frances finner de nemlig drept i 2 etasje og alt vil tyde på at det Frances som har gjort det. De prøver å kvitte seg med like, men på en eller annen måte kommer det seg tilbake og de blir nødt til å flykte. Etter hvert møter de ulike mennesker, kjentfolk og ukjente. Det er vanskelig å vite hvem man kan stole på. Frances prøver å gjemme seg hos sin gode venn og onkel, eller broren til stefaren hennes. Onkelen røper for politiet hvor hun er og Peter blir nødt til å finne ut hvem morderen er, hvis ikke har de ingen sjanse til å redde Frances. Sammen med en hyggelig og ganske smart ny venn presser de grensene og finner ut at det er den gode onkelen som står alt sammen, men hjelp fra sin hovmester.

Den blir i fortalt i førsteperson entall. Jeg-personen er Peter. Han har vært litt rundt om i verden inkludert 1 verdenskrig. Vi ser spor til 30 tallet i boka, ikke så veldig mange klare, men hvis man kan litt enkel historie skjønner man hvilke tidsperiode han er i. Blant annet utover i boka bruker politiet timevis og dager på å etterlyse mistenkte personer. De kan ikke lenger ringe opp med en gang til alle politimenn i distriktet og legge ut bilder på internett med en gang som vi kan i dag. De må notere det de vet for så og reise til stasjonen og anmelde. En etterlysning kommer heller ikke før i avisa dagen etterpå. Det er ikke som nå, hvor det kommer på Internett noen minutter etter.

Boka var forvirrende noen gangen og han skrev veldig muntlig til tider, men det gjorde at historien han fortalte virket mer virkelig. Forfatteren snakker med leserne underveis også som hjelper litt til på den fronten. Boka var spennende, og selv om det er en ganske vanlig handling var den ikke forutsigbar. Jeg trodde alltid jeg visste hvem morderen var, men mot slutten ble jeg mer og mer usikker og det viste seg at jeg hadde feil. På den måten kan boka virke litt kjedelig og uoriginal i begynnelsen, men når man fullfører sitter man igjen med et godt bilde av ”Flukten”

Skal jeg peke på noe negativt må det være at midt i boka var det mye unødvendig handling. Boka heter flukten, men flukten var den minst viktige delen av boka. Det kunne vært litt mer betydningsfull spenning i den delen av boka. Alt i alt sitter jeg igjen med et godt inntrykk av ”Flukten.”

1 kommentar:

  1. Interessant å lese om denne boka, som jeg selv ikke har lest. Fint at du er så godt i gang med fordypningsoppgava. Lykke til videre! Du har fått deg en fin fagblogg som jeg gleder meg til å følge videre.

    SvarSlett