Da var 3 år på vgs og 13 år med skole endelig ferdig. Livet står fritt forran oss og vi kan gjøre akkurat det vi vil. Det er med blandede følelser jeg avslutter skoletiden. Selv om jeg er ganske lei av vgs, skole, prøver, stå opp tidlig og alt som har med tenåringsdrama å gjøre, forlater jeg en trygg hverdag. Tanken på at jeg ikke kommer til å se mange av klassekameratene igjen og at de ikke kommer til å være endel av livet mitt er vemodig å tenke på. Jeg håper og ønsker inderlig at i hvertfall mine nærmeste forblir endel av livet mitt. Dessverre er jeg vant til å si hade til gode venner så uansett kommer jeg meg nok gjennom dette.
Nervene før eksamen er heldigvis svært små. Jeg gruer meg sjeldent til slikt i lang tid i forveien og kjenner at muntlig eksamen er det eneste som får hjertet til å dunke litt ekstra. De skriftlige eksamnene tar jeg når det kommer nærmere. Hvis jeg ikke tenker for mye på det før er det enklere å konsentrere seg når det virkelig teller, hvis ikke har jeg bare sliti meg ut av tankene. Leve i presens funker gjerne best, morgendagen har nok med sin egen plage.
En av grunnene til at jeg gleder meg til å bli ferdig er fordi jeg ser veldig fram til neste år. Da skal jeg gå et år på bibelskole i Colorado, hvor de driver veldig mye uteaktivitet. Jeg får rafta, prøvd terrengsykkel, fjellklatring og forhåpentligvis hoppet i strikk. SAmtidig kommer jeg meg vekk herfra og kommer til å vokse som person og lære mer om meg selv. Det er på denne epoken i livet vi må finne ut av det. På skolen er man den folk vil du skal være eller den du tror de skal være, man får ikke tid til å finne ut hvem man egentlig vil være. Jeg har fått en liten smakebit, da jeg var ute å reiste i fjor sommer så jeg gleder meg til å virkelig finne meg selv, og en versjon av meg selv jeg er glad i. Samtidig får jeg skaffet meg mange nye venner og endelig stått på egna ben.
Framtida for meg er lite planlagt. Jeg veit hva jeg skal et år framover og så er alt egentlig veldig grått. Utdanninger jeg har vurdert videre er lærer, arkitekt eller på en eller annet måte få jobbet med barn og unge. Når jeg skal studere skal jeg ta flere år i utlandet. Hvor i verden jeg ender opp til slutt og endelig slår meg til ro veit jeg ikke enda, jeg er åpen for det meste, men jeg tror det blir bra til slutt :D selv med alt man må gjennom..
søndag 9. mai 2010
fredag 19. februar 2010
George W. Bush
Frihet, mulighet, sikkerhet
I Norge forbinder vi George W Bush med krigene i Midtøsten. Han blir sett på som en kladblodig morder, for å sette det på spissen. For mange amerikanere er han en helt. Kan han være begge deler? George W Bush ble født i New Haven, Connecticut 6. juli 1946. Hans foreldre er Barbara Bush og tidligere president George H.W. Bush. Med en bachelorgrad i historie fra Yale Univeristy, ble han pilot i det amerikanske luftforsvaret i 1968. Videre gikk tok han mastergrad i business på Harvard Business School. Man kan se at gjennom hele hans liv og karriere har han arbeidet høyt i systemet. Da faren ble valgt som president i 1988, var aktiv i valgkampen. Etter det organiserte han flere partnere til en gruppe som kjøpte Texas Rangers baseball.
I 1994 stilte han til valg som guvernør i Texas og vant. Der ble han godt likt og fikk et godt rykte for hans upartiske måte å styre på. Han var veldig lidenskapelig i hans konservative filosofi, som gikk ut på et begrenset styre, personlig ansvar, sterk familiebånd og lokal kontroll. Dette gjorde at han var den første i historien som ble valgt til guvernør i Texas for to perioder. I 2000 ble hans karriere enda større, da han bli valgt til President. Han er andre i historien som har nært familiebånd til en tidligere president.
I den 8 års lange perioden har hatt oppnådd mye. Bare vondt er det ikke i mannen, hvis ikke hadde han ikke blitt gjenvalgt i 2004. Han har arbeidet for frihet folk folket, muligheter og sikkerhet. Både i hjemlandet og internasjonalt. Det var også lidenskapen for sikkerhet som seinere ble viktig i hans kamp mot terror. Det første han gjorde som president var ”the No Child Left Behind Act.” Som man kan skjønne utifra navnet går det utpå å utvikle alle unge og barn. Skolestandarden økte, og studenter fikk økonomisk støtte hvis de oppnådde et spesielt mål, spesielt minoritetsstudenter. Han økte den økonomiske standarden som var, og innførte en ny reform som gav medisinsk hjelp til 40 millioner eldre og andre som trengte det. Andre ting jeg kan nevne av W. Bushs verk er: gratis handel med mange andre nasjoner, styrket det amerikanske militæret, fremhevet kulturlivet, mer sikker energiforsyning,
millioner av liv. I tillegg har han gjort mye for amerikansk internasjonalt arbeid.
Det er likevel et spesielt arbeid Bush er kjent for. Da 3000 amerikanere ble drept av terrorister 11 september 2001, ville ikke W Bush sitte å vente på neste angrep. Hva som skjedde videre kjenner de fleste til. Bush ønsket å beskytte sitt folk, men det ser ikke ut til at han har tenkt på den irakiske og afghanske folket. Vi kan diskutere mye frem og tilbake hvorfor Bush gjorde som han gjorde, men en ting er sikkert. Det har ikke vært noen terror aksjon på amerikansk jord siden. Spørsmålet videre da blir om det likevel var verd det? Har det spart verden for terror, kunne det vært verre? Eller har dette økt hissigheten hos terroristene, og verden kunne egentlig vært spart mye av uroen de siste åra?
Skal vi prøve å forstå George W. Bush sin tankegang er det viktig å huske på at han er amerikaner. Han kaller seg personlig kristen, og kristendommen blir lært i USA på en annen måte enn slik vi i Norge gjør. Han var før sin tid som president, guvernør i Texas. Der har de, ut ifra erfaring, en annen holdning til krig. Det er en mer positiv holdning til krig, hvis det til slutt vil føre til noe bedre for all. Bush hadde jobbet med sin far tidligere å visste hvordan amerikanere tenkte, og hva de ville ha. Derfor gav han de det, og etter 4 år var flertallet av amerikanere fornøyd. Faren med å være ”så amerikansk” som W. Bush er, er at man ikke forstår verden utenfor like bra. Jeg kan se for meg at han er som mange amerikanere jeg har møtt, som tror at verden sentrerer seg rundt USA. Så lenge krigen ikke var på amerikansk jord, var Bush fornøyd. Pga. hans kjærlighet til eget folk, tror jeg ikke han skjønte hvor ille konsekvensene ville bli. Han dro kanskje ikke inn i Midtøsten for å bekjempe terror og atomvåpenproduksjon, men jeg tror heller ikke han på forhånd hadde trodd det skulle bli en krig som skulle ta så mange menneskeliv. Det er vanskelig å skjønne hvordan George W. Bush egentlig tenker, og hvor mykt hjerte han har. Etter å ha lest litt om han, har jeg bare blitt mer forvirret. En mann som har gjort mye godt for eget folk, viser mange gode sider. Det gjør at vi kanskje kan forstå hans tanker rundt krigene i Midtøsten bedre, uten nødvendigvis å være enige i hans valg.
http://www.whitehouse.gov/about/presidents/georgewbush
I Norge forbinder vi George W Bush med krigene i Midtøsten. Han blir sett på som en kladblodig morder, for å sette det på spissen. For mange amerikanere er han en helt. Kan han være begge deler? George W Bush ble født i New Haven, Connecticut 6. juli 1946. Hans foreldre er Barbara Bush og tidligere president George H.W. Bush. Med en bachelorgrad i historie fra Yale Univeristy, ble han pilot i det amerikanske luftforsvaret i 1968. Videre gikk tok han mastergrad i business på Harvard Business School. Man kan se at gjennom hele hans liv og karriere har han arbeidet høyt i systemet. Da faren ble valgt som president i 1988, var aktiv i valgkampen. Etter det organiserte han flere partnere til en gruppe som kjøpte Texas Rangers baseball.
I 1994 stilte han til valg som guvernør i Texas og vant. Der ble han godt likt og fikk et godt rykte for hans upartiske måte å styre på. Han var veldig lidenskapelig i hans konservative filosofi, som gikk ut på et begrenset styre, personlig ansvar, sterk familiebånd og lokal kontroll. Dette gjorde at han var den første i historien som ble valgt til guvernør i Texas for to perioder. I 2000 ble hans karriere enda større, da han bli valgt til President. Han er andre i historien som har nært familiebånd til en tidligere president.
I den 8 års lange perioden har hatt oppnådd mye. Bare vondt er det ikke i mannen, hvis ikke hadde han ikke blitt gjenvalgt i 2004. Han har arbeidet for frihet folk folket, muligheter og sikkerhet. Både i hjemlandet og internasjonalt. Det var også lidenskapen for sikkerhet som seinere ble viktig i hans kamp mot terror. Det første han gjorde som president var ”the No Child Left Behind Act.” Som man kan skjønne utifra navnet går det utpå å utvikle alle unge og barn. Skolestandarden økte, og studenter fikk økonomisk støtte hvis de oppnådde et spesielt mål, spesielt minoritetsstudenter. Han økte den økonomiske standarden som var, og innførte en ny reform som gav medisinsk hjelp til 40 millioner eldre og andre som trengte det. Andre ting jeg kan nevne av W. Bushs verk er: gratis handel med mange andre nasjoner, styrket det amerikanske militæret, fremhevet kulturlivet, mer sikker energiforsyning,
millioner av liv. I tillegg har han gjort mye for amerikansk internasjonalt arbeid.
Det er likevel et spesielt arbeid Bush er kjent for. Da 3000 amerikanere ble drept av terrorister 11 september 2001, ville ikke W Bush sitte å vente på neste angrep. Hva som skjedde videre kjenner de fleste til. Bush ønsket å beskytte sitt folk, men det ser ikke ut til at han har tenkt på den irakiske og afghanske folket. Vi kan diskutere mye frem og tilbake hvorfor Bush gjorde som han gjorde, men en ting er sikkert. Det har ikke vært noen terror aksjon på amerikansk jord siden. Spørsmålet videre da blir om det likevel var verd det? Har det spart verden for terror, kunne det vært verre? Eller har dette økt hissigheten hos terroristene, og verden kunne egentlig vært spart mye av uroen de siste åra?
Skal vi prøve å forstå George W. Bush sin tankegang er det viktig å huske på at han er amerikaner. Han kaller seg personlig kristen, og kristendommen blir lært i USA på en annen måte enn slik vi i Norge gjør. Han var før sin tid som president, guvernør i Texas. Der har de, ut ifra erfaring, en annen holdning til krig. Det er en mer positiv holdning til krig, hvis det til slutt vil føre til noe bedre for all. Bush hadde jobbet med sin far tidligere å visste hvordan amerikanere tenkte, og hva de ville ha. Derfor gav han de det, og etter 4 år var flertallet av amerikanere fornøyd. Faren med å være ”så amerikansk” som W. Bush er, er at man ikke forstår verden utenfor like bra. Jeg kan se for meg at han er som mange amerikanere jeg har møtt, som tror at verden sentrerer seg rundt USA. Så lenge krigen ikke var på amerikansk jord, var Bush fornøyd. Pga. hans kjærlighet til eget folk, tror jeg ikke han skjønte hvor ille konsekvensene ville bli. Han dro kanskje ikke inn i Midtøsten for å bekjempe terror og atomvåpenproduksjon, men jeg tror heller ikke han på forhånd hadde trodd det skulle bli en krig som skulle ta så mange menneskeliv. Det er vanskelig å skjønne hvordan George W. Bush egentlig tenker, og hvor mykt hjerte han har. Etter å ha lest litt om han, har jeg bare blitt mer forvirret. En mann som har gjort mye godt for eget folk, viser mange gode sider. Det gjør at vi kanskje kan forstå hans tanker rundt krigene i Midtøsten bedre, uten nødvendigvis å være enige i hans valg.
http://www.whitehouse.gov/about/presidents/georgewbush
mandag 15. februar 2010
Ekteskapsloven
Mange har sterke meninger om den nye ekteskapsloven, jeg er ikke en av de, men noen tanker har jeg. Som kristen mener jeg homofili er unaturlig. Ikke bare fordi Gud skapte oss mann for kvinne og kvinne for mann, men fordi det av tydelig naturlige årsaker ikke virker riktig. Det er en grunn til at de må finne alternative måter å ha sex på. Mennesker er ikke designet for slik, ikke dyr heller for den sags skyld. Barn blir bare til ved seksuell kontakt mellom mann og kvinne. Fordi barnet trenger begge deler. Tankene om den nye ekteskapsloven går til syvende og sist tilbake om våre tanker om homofili, derfor vil det være det jeg legger vekt på videre.
Den nye ekteskapsloven gir homofile par lov til å adoptere å få unger. I mine øyne trenger en unge en mor og en far, og uansett hva mennesker sier kan ikke to menn gi en mors kjærlighet. To kvinner kan heller ikke gi en pappas omsorg. Mennesker er egoistiske av natur, og vi glemmer at våre handlinger påvirker barna våre. Mange prøver å skjule det, ved å lure seg selv og resten av verden. Det faktum er at hvis en unge ikke har en mor og en far, vil det være noe som mangler hele livet.
Det kan virke transynt av meg å si at fordi jeg har en tro skal det være grunnlag for norsk lov. Jeg mener da at dette er en tro som ikke bare angår meg. Jeg er overbevist om at min tro er sannheten, for alle mennesker. Det står skrevet i Bibelen at i de siste tider skal det som er rett skal bli galt og motsatt. Vi ser nå homofili blir godtatt, og i noen tilfeller så og si anbefalt. Jeg tror dette er nok en ting som mennesker gjør, som presser Gud mer og mer ut av en verden som trenger Han så sårt. Å tillate homofilt ekteskap vil gjøre at mange som kanskje bare er forvirra eller eksprimentelle vil føle at det er helt naturlig, noe det ikke er. Jeg prøver overhode ikke å diskriminere homofile, eller si at jeg er så mye bedre enn de fordi jeg er hetrofil. Det er en stor forskjell mellom å ikke like homofili og homofile. Det er mye mennesker kan gjøre som du ikke liker, det betyr ikke at du er noe mindre glad i dem av den grunn gjør det vel? Homofili er ikke noen mindre synd enn mine hvite løgner. Jeg ville bare ikke inngått en livslang pakt om å leve i løgn hver dag. Hvis du ser det bilde.
Jeg aner ikke hva homofili kommer av, så det er vanskelig å sitte her å si at de bare kan la vær å være homofile. De fleste tenker vel at det ikke er noe de kan gjøre noe med, og ikke vet jeg. Jeg velger å tro min far i himmelen vet best, og overlater slike ting til han. Det er ikke min jobb å dømme dem, jeg tror bare det er feil, og ikke for menneskers beste.
Den nye ekteskapsloven gir homofile par lov til å adoptere å få unger. I mine øyne trenger en unge en mor og en far, og uansett hva mennesker sier kan ikke to menn gi en mors kjærlighet. To kvinner kan heller ikke gi en pappas omsorg. Mennesker er egoistiske av natur, og vi glemmer at våre handlinger påvirker barna våre. Mange prøver å skjule det, ved å lure seg selv og resten av verden. Det faktum er at hvis en unge ikke har en mor og en far, vil det være noe som mangler hele livet.
Det kan virke transynt av meg å si at fordi jeg har en tro skal det være grunnlag for norsk lov. Jeg mener da at dette er en tro som ikke bare angår meg. Jeg er overbevist om at min tro er sannheten, for alle mennesker. Det står skrevet i Bibelen at i de siste tider skal det som er rett skal bli galt og motsatt. Vi ser nå homofili blir godtatt, og i noen tilfeller så og si anbefalt. Jeg tror dette er nok en ting som mennesker gjør, som presser Gud mer og mer ut av en verden som trenger Han så sårt. Å tillate homofilt ekteskap vil gjøre at mange som kanskje bare er forvirra eller eksprimentelle vil føle at det er helt naturlig, noe det ikke er. Jeg prøver overhode ikke å diskriminere homofile, eller si at jeg er så mye bedre enn de fordi jeg er hetrofil. Det er en stor forskjell mellom å ikke like homofili og homofile. Det er mye mennesker kan gjøre som du ikke liker, det betyr ikke at du er noe mindre glad i dem av den grunn gjør det vel? Homofili er ikke noen mindre synd enn mine hvite løgner. Jeg ville bare ikke inngått en livslang pakt om å leve i løgn hver dag. Hvis du ser det bilde.
Jeg aner ikke hva homofili kommer av, så det er vanskelig å sitte her å si at de bare kan la vær å være homofile. De fleste tenker vel at det ikke er noe de kan gjøre noe med, og ikke vet jeg. Jeg velger å tro min far i himmelen vet best, og overlater slike ting til han. Det er ikke min jobb å dømme dem, jeg tror bare det er feil, og ikke for menneskers beste.
mandag 18. januar 2010
Tolkning av Du må ikke sove - Innledning
Arnulf Øverland har skrevet "Du må ikke sove" i 1937, rett før 2. verdenskrig. Det var like før verdenskrigen brøt ut, og verden kunne nok merke spenninga i lufta. Gjennom stort sett hele diktet leser vi om at de venter på noe forferdelig. Fortelleren skal forestille en krigsfange som venter på å dø. Det er 4 vers som skiller seg ut, vers 1 og de tre siste. Der møter vi en som er på utsiden, som er på avstand fra farene. Personen har vanskelig for å innse hva som skjer rundt seg, og oppfatter det hele som en drøm, men skjønner i siste vers at denne krigen kan ingen unngå, "Europa brenner!"
Øverlands tema ligger i tittelen og avslutningsstrofen: Du må ikke sove, Europa brenner. Allerede to år før krigen offisielt brøt ut så han at noe fælt var på fære. Han ville gjøre folk oppmerksomme på dette. Dette var ingen tid til å sove, og prøve å se vekk fra problemene. Europa var i brann og han ville vi skulle slukke den før den spredde seg i tørt grass. Motivet gjennom hele diktet er jo denne krigsfangen og hans frykt, anger og ønske om å åpne folk øyne. Han forteller om hvordan han har det både psykisk of fysisk. Han roper etter hjelp.
Det er tydelig at dette er et kampdikt. Han kjemper for å få fram en sak. Arnulf Øverland var en sterk motkjemper av nazismen allerede før krigen brøt ut. Dette diktet er et personlig rop samtidig som det er politisk vil jeg si. Selv om det klart får fram at Øverland ikke støtter Hitler og hans arbeid, kan vi også lese at dette ikke bare angår de som er politisk aktive, men hele Europas befolkning. Det er som han vil få folk til å forstå at om du er politisk innvolvert det eller ei vil det forferdelige som er på vei til å skje treffe deg også. Ingen kunne rømme det som skulle komme.
Øverlands tema ligger i tittelen og avslutningsstrofen: Du må ikke sove, Europa brenner. Allerede to år før krigen offisielt brøt ut så han at noe fælt var på fære. Han ville gjøre folk oppmerksomme på dette. Dette var ingen tid til å sove, og prøve å se vekk fra problemene. Europa var i brann og han ville vi skulle slukke den før den spredde seg i tørt grass. Motivet gjennom hele diktet er jo denne krigsfangen og hans frykt, anger og ønske om å åpne folk øyne. Han forteller om hvordan han har det både psykisk of fysisk. Han roper etter hjelp.
Det er tydelig at dette er et kampdikt. Han kjemper for å få fram en sak. Arnulf Øverland var en sterk motkjemper av nazismen allerede før krigen brøt ut. Dette diktet er et personlig rop samtidig som det er politisk vil jeg si. Selv om det klart får fram at Øverland ikke støtter Hitler og hans arbeid, kan vi også lese at dette ikke bare angår de som er politisk aktive, men hele Europas befolkning. Det er som han vil få folk til å forstå at om du er politisk innvolvert det eller ei vil det forferdelige som er på vei til å skje treffe deg også. Ingen kunne rømme det som skulle komme.
mandag 30. november 2009
Åsakene bak 1. verdenskrig kan virke ganske tilfeldige. Det hadde lenge vært spenning mellom stormaktene i Europa. Tyskland hadde vunnet den fransk-tyske krigen om Alsace-Lorraine, og ønsker om revansj skapte uro. Tyskland allierte seg da med Østerrike-Ungarn og Italia, i trippelaliansen, for å skape trygghet. Frankrike på sin side gitt da inn i trippelententen, med Storbritannia og Russland. Storbritannia prøvde så mye som mulig å holde seg utenfor denne uroen, men alliansen ble et strategisk steg for å beholde makten de hadde i verden. Russland hadde akkurat tapt krigen mot Japan om områder i Asia og nå hadde de mange ønsker om europeiske stater. På Balkan møte de motsand fra Tyskland og Østerrike-Ungarn. Østerrike-Ungarn ønsker å bygge sitt imperie sørover i Europa. I Bosnia og Hersegovina ønsker også Serbia og slå til. De ønsker å danne et Stor-Serbia og krype seg fram på maktforholdene i Europa. Når Østerrike-Ungarn tok kontrollen over B&H dannet flere serbere motstandsgrupper.
Storbritannia hadde gitt Beliga sin støtte om noen skulle gå til krig mot dem. Belgia var krigsveien mellom Frankrike og Tyskland, noe som skapte store muligheter for at britene måtte bli med i en evt krig. Det var jo Frankrike og Tyskland som var de største rivalene.
Så skjedde da det skjebnesvangre drapet 28 juni 1914. Da tronearvingen fra Østerrike-Ungarn og hans kone var på besøk i Sarajevo, ble de drept av en serber fra en av motstandsgruppene. Østerrike-Ungarn truet da Serbia med krig, og håpet alliansen med Tyskland ville holde Russland ute. Det var nemlig klart at Russland sannsynligvis ville hjelpe Serbia i og med at de var slaviske "brødre". Det gjorde det derimot ikke, for Russland regnet med fransk støtte. For Frankrike var dette nemlig en mulighet til å få sin revansj mot Tyskland. Østerrike-Ungarn erklærte krig mot Serbia 28 juli 1914. 1. august erklærte Tyskland krig mot Russland og 3. august mot Frankrike. For å klare å slå Russland og unngå angrep fra begge sider, måtte de først slå Frankrike. Veien til Frankrike ble gjennom Belgia, noe som første Storbritannia med i krigen på fransk side. Italia følte ingen forpliktelse til Tyskland og Østerrike-Ungarn siden det var de som hadde gått til angrep. På den måten ble alle stormaktene med i en krig som hadde ligget i lufta i flere år.
Opprinnelig var det bare et oppgjør mellom Østerrike-Ungarn og Serbia, men alle alliansene brakte alle de store nasjonene med. Det gjorde at krigen ble større og mer omfattende, på grunn av "enkle tilfeldigheter." Siden har vi sett at krigen spredte seg til flere kontinenter og sjømenn verden over slåss. 1 verdenskrig kostet titalls millioner av menneskeliv.
Storbritannia hadde gitt Beliga sin støtte om noen skulle gå til krig mot dem. Belgia var krigsveien mellom Frankrike og Tyskland, noe som skapte store muligheter for at britene måtte bli med i en evt krig. Det var jo Frankrike og Tyskland som var de største rivalene.
Så skjedde da det skjebnesvangre drapet 28 juni 1914. Da tronearvingen fra Østerrike-Ungarn og hans kone var på besøk i Sarajevo, ble de drept av en serber fra en av motstandsgruppene. Østerrike-Ungarn truet da Serbia med krig, og håpet alliansen med Tyskland ville holde Russland ute. Det var nemlig klart at Russland sannsynligvis ville hjelpe Serbia i og med at de var slaviske "brødre". Det gjorde det derimot ikke, for Russland regnet med fransk støtte. For Frankrike var dette nemlig en mulighet til å få sin revansj mot Tyskland. Østerrike-Ungarn erklærte krig mot Serbia 28 juli 1914. 1. august erklærte Tyskland krig mot Russland og 3. august mot Frankrike. For å klare å slå Russland og unngå angrep fra begge sider, måtte de først slå Frankrike. Veien til Frankrike ble gjennom Belgia, noe som første Storbritannia med i krigen på fransk side. Italia følte ingen forpliktelse til Tyskland og Østerrike-Ungarn siden det var de som hadde gått til angrep. På den måten ble alle stormaktene med i en krig som hadde ligget i lufta i flere år.
Opprinnelig var det bare et oppgjør mellom Østerrike-Ungarn og Serbia, men alle alliansene brakte alle de store nasjonene med. Det gjorde at krigen ble større og mer omfattende, på grunn av "enkle tilfeldigheter." Siden har vi sett at krigen spredte seg til flere kontinenter og sjømenn verden over slåss. 1 verdenskrig kostet titalls millioner av menneskeliv.
søndag 1. november 2009
Fordypningsoppgava
Nå har jeg lest ferdig alle de tre bøkene og jeg begynner å finne ut hvordan framføringa vil se ut. Jeg vil starte med å fortelle kort om alle de tre bøkene for å gi et bilde av hva som kommer og på den måten lettere kan trekke ut eksempler seinere i framføringa.
Videre vil jeg fortelle historiske hendelser og hvordan de viser seg i de ulike bøkene. For å ikke bruke for lang tid på det komemr jeg i hovedsak til å gå dypere inn i to av bøkene, den første og den siste. "Flukten" fra 1932 og "Kidnapper i kattepine" fra 1980. Grunnen til at jeg går inn på disse to er at det er lengere sprik mellom årene de er skrevet så forskjellene er større og mer konkrete.
Neste steg blir å fortelle om forfatterene. Jeg vil fortelle kort fakta om livet deres og trekke ut eventuelle hendelser som kan komme til syne i boka, eller ha påvirket til den. Når det gjelder innholdet i boka kommer det i hovedsak fram når jeg gir en liten rapport i begynnelsen. Da må jeg passe på at jeg eventuelt fyller på handling der hvis jeg vet jeg skal kommentere det seinere i framføringa, eller bruke det som eksempler. Det blir enkelere for lytterne å skjønne eksemplene hvis de kjenner det igjen fra handlinga.
Støttelitteraturen jeg har brukt er andre rapporter og analyser av bøkene, biografiene til forfatterene og historiske hendelser og faktabøker fram tiden bøkene er skrevet.
Videre vil jeg fortelle historiske hendelser og hvordan de viser seg i de ulike bøkene. For å ikke bruke for lang tid på det komemr jeg i hovedsak til å gå dypere inn i to av bøkene, den første og den siste. "Flukten" fra 1932 og "Kidnapper i kattepine" fra 1980. Grunnen til at jeg går inn på disse to er at det er lengere sprik mellom årene de er skrevet så forskjellene er større og mer konkrete.
Neste steg blir å fortelle om forfatterene. Jeg vil fortelle kort fakta om livet deres og trekke ut eventuelle hendelser som kan komme til syne i boka, eller ha påvirket til den. Når det gjelder innholdet i boka kommer det i hovedsak fram når jeg gir en liten rapport i begynnelsen. Da må jeg passe på at jeg eventuelt fyller på handling der hvis jeg vet jeg skal kommentere det seinere i framføringa, eller bruke det som eksempler. Det blir enkelere for lytterne å skjønne eksemplene hvis de kjenner det igjen fra handlinga.
Støttelitteraturen jeg har brukt er andre rapporter og analyser av bøkene, biografiene til forfatterene og historiske hendelser og faktabøker fram tiden bøkene er skrevet.
søndag 18. oktober 2009
Knut Hamsun
Knut Hamsun representerte en ny måte å skrive på etter realismen/naturalismen. Han kritiserte mye av det forfatterne hadde skrevet før. Tendenslitteraturen som hadde vært sterk i naturalismen mente han ødela håpet menneskene hadde. Det håpet om at de en gang kunne klare å bygge seg opp og ut av det livet de var i. Han mente folket hadde et behov for å tro på det overnaturlige, det ubevisste sjeleliv, som hadde blitt sterkt nedtrykt under opplysningstida. I Hamsuns litteratur skriver han ofte med jeg-synsvinkel, noe som gjør at vi blir bedre kjent med karakterene. Enkeltindividet og dets følelser kommer frem i litteraturen hans, veldig mye mer enn det hadde gjort før. Hamsuns tekster handler ofte om mennesker som blir sett på som gale eller syke i samfunnet, de som ikke følger de reglene samfunnet har satt. Hovedpersonen i tekstene hans gjør gjerne opprør, spesielt mot samfunnsklassene og denne tendenslitteraturen. De bryr seg ikke om hvem klasse de tilhører og ser muligheter.
Det at Hamsun var nazist gjør at man ser på ham ganske annerledes, men jeg syns ikke det kommer til syne i det han skriver. Det er mulig noen av romanene hans preges av den tankegang men ikke de jeg har lest. Mange kjente i dag, musikere eller skuespillere lever et vilt liv men på TV er de et godt forbilde for seerne. De skriver gode tekster eller spiller en rolle så levende at seerne tror det er ekte. Mediene i dag gjør det vanskelig å skjule dårlig oppførsel på fritid fra fansen, men ingen kan nekte for at Michael Jackson og Elvis var suverene på sitt felt. Det at de handlet galt i livet gjorde ikke at jobben de gjorde med musikken ble noe dårligere. Hamsun er og blir en suveren forfatter, selv om han handlet på en måte vi ikke liker utenfor forfatterksapet sitt. Til tider kan det være vanskelig å se på Michael Jackson som vi kjenner han i media, på samme måte som vi ser på ham når vi hører musikken hans. Kanskje Hamsun var like flink til å skille mellom "jobb" og fritid.
Mvh
Irene Larsen
Det at Hamsun var nazist gjør at man ser på ham ganske annerledes, men jeg syns ikke det kommer til syne i det han skriver. Det er mulig noen av romanene hans preges av den tankegang men ikke de jeg har lest. Mange kjente i dag, musikere eller skuespillere lever et vilt liv men på TV er de et godt forbilde for seerne. De skriver gode tekster eller spiller en rolle så levende at seerne tror det er ekte. Mediene i dag gjør det vanskelig å skjule dårlig oppførsel på fritid fra fansen, men ingen kan nekte for at Michael Jackson og Elvis var suverene på sitt felt. Det at de handlet galt i livet gjorde ikke at jobben de gjorde med musikken ble noe dårligere. Hamsun er og blir en suveren forfatter, selv om han handlet på en måte vi ikke liker utenfor forfatterksapet sitt. Til tider kan det være vanskelig å se på Michael Jackson som vi kjenner han i media, på samme måte som vi ser på ham når vi hører musikken hans. Kanskje Hamsun var like flink til å skille mellom "jobb" og fritid.
Mvh
Irene Larsen
Abonner på:
Innlegg (Atom)