Tolkning av Du må ikke sove - Innledning

Arnulf Øverland har skrevet "Du må ikke sove" i 1937, rett før 2. verdenskrig. Det var like før verdenskrigen brøt ut, og verden kunne nok merke spenninga i lufta. Gjennom stort sett hele diktet leser vi om at de venter på noe forferdelig. Fortelleren skal forestille en krigsfange som venter på å dø. Det er 4 vers som skiller seg ut, vers 1 og de tre siste. Der møter vi en som er på utsiden, som er på avstand fra farene. Personen har vanskelig for å innse hva som skjer rundt seg, og oppfatter det hele som en drøm, men skjønner i siste vers at denne krigen kan ingen unngå, "Europa brenner!"

Øverlands tema ligger i tittelen og avslutningsstrofen: Du må ikke sove, Europa brenner. Allerede to år før krigen offisielt brøt ut så han at noe fælt var på fære. Han ville gjøre folk oppmerksomme på dette. Dette var ingen tid til å sove, og prøve å se vekk fra problemene. Europa var i brann og han ville vi skulle slukke den før den spredde seg i tørt grass. Motivet gjennom hele diktet er jo denne krigsfangen og hans frykt, anger og ønske om å åpne folk øyne. Han forteller om hvordan han har det både psykisk of fysisk. Han roper etter hjelp.

Det er tydelig at dette er et kampdikt. Han kjemper for å få fram en sak. Arnulf Øverland var en sterk motkjemper av nazismen allerede før krigen brøt ut. Dette diktet er et personlig rop samtidig som det er politisk vil jeg si. Selv om det klart får fram at Øverland ikke støtter Hitler og hans arbeid, kan vi også lese at dette ikke bare angår de som er politisk aktive, men hele Europas befolkning. Det er som han vil få folk til å forstå at om du er politisk innvolvert det eller ei vil det forferdelige som er på vei til å skje treffe deg også. Ingen kunne rømme det som skulle komme.