Det moderne prosjektet

Det moderne prosjektet vokste fram på 1800 tallet, og hovedtanken bak det er å bryte med det gamle. På den tiden da industrien vokste fram vokste det også fram filosofer, forfattere og andre mennesker som fremmet en ny tankegang. De var lei av kirkens makt, og tanken på at de måtte overlate alle svar til det overnaturlige. Navn som Voltaire, Holberg og Kant ble viktige spillere i utviklingen av denne nye tankegangen. De ville ha svar de kunne bevise, tro var ikke nok. Derfor begynte de å forske mer og sette spørsmål ved Bibelen.

Videre ser vi at Charles Darwin åpnet for et alternativ til Bibelsk lære om menneskene historie. Mennesker har både mens Darwin levde og i tidene etterpå prøvd å bevise denne utviklingslæren helt. Etter Darwin fant man stadig nye alternativer til Bibelens lære, om de er fult og helt bevist diskuteres enda.

Helt siden disse tankene vokste fram med Voltaire har menneske mer og mer fått troen på at de er sitt eget livs herre. Fornuften som ligger i oss mennesker kan brukes til å kontrollere og utvikle verden helt uten noen overnaturlig kraft. Vår tankegang gjør at verden har utviklet seg fra et jordbrukssamfunn til det moderne samfunn vi har i dag. Vår fornuft gjør at vi har utviklet utrolig mye kunnskap, og skiller oss mer og mer fra andre arter i verden.

Religionsfrihet i Norge?

I dagens Norge har vi religionsfrihet. Likevel er mange enkeltmennesker skeptiske til ulike trossamfunn. Noen har kanskje hatt ulike opplevelser med religiøse eller hørt mye rart om de, og dømmer alle religiøse. Vi liker å tenke at vi er åpne for alle, men man merker lett at alle ikke er så respektfulle som de skal ha det til. Religiøse i Norge i dag er et utsatt mobbeoffer. De kan bli sett på som mindre smarte, hjernevaska eller rett og slett syke mennesker. Man merket at til og med politikere rettet nedtrykkende kommentarer mot Krf. i valgkampen.

Både i skolen og i arbeidslivet er det vanskelig å stå fram som troende på noen som helst måte. Man merker at alle plutselig ser på deg på en annen måte enn før. De tror plutselig du lever i din lille boble med regler for hvert skritt du tar. Jeg har møtt mange som tror jeg som kristen ikke kan gjøre som jeg vil, de tror jeg MÅ lese Bibelen hver dag og MÅ knele foran senga mi og be hver kveld. Man merker også at muslimer blir fordømt fordi det fins mange radikale muslimer som dreper seg selv og andre for sin gud. De andre religionene er så lite representert i Norge at de som tilhører en av disse trossamfunnene blir spesielt utsatt for mobbing.

Det er lett å putte alle religiøse under en stol. Religiøse er like ulike som alle andre mennesker, det har mange i Norge i dag vanskelig for å skjønne. Noen av de er gærne og en del er fordømmende mot ikke troende, men det fins de som er så å si ”normale.” Da har bare et annet syn på livet.

Hvorfor det er slik at i et land som har vært kristne i over 1000 år kan det være vanskelig å si hvorfor så mange nå er imot religion i det hele tatt. Det kan være på grunn av måten kristne før tvang religion på folk. Det har gjort at mange nå har et slikt bilde av religiøse. Som troende blir det da vanskelig å stå fram, fordi man er redd det skal påvirke skolekarakter, jobbsituasjon eller at noen venner vil miste respekten for dem.

På en annen måte merker vi at det norske samfunnet og tradisjoner er preget av religion. Vi feirer jul, påske og har helligdager som pinse, Kristi himmelfarts dag og søndager er fridager. I jul og påske har jeg fått en følelse av at folk plutselig har mer respekt for religioner, hvert fall kristendommen. Da er tiden hvor de nysgjerrige dukker opp i kirka og søker noen å snakke med. Man merker at folk som gjerne har gått gjennom noe tungt også plutselig er mer åpne for religion enn de som lever er bekymringsfritt liv. Så vi ser at det fins begge deler, men til tider føler jeg at det kun er de som er negative til religion som blir hørt. De er mest høylytt. Så Norge er et religionsfritt land, men slik føles det ikke alltid.

Mvh

Irene Larsen

Religionsfrihet

Religionsfrihet blir tatt som en selvfølge i Norge, men i resten av verden får ikke alle tenke og mene det de selv vil. Hvis vi ser på Kina for eksempel blir man forfulgt for å være kristen. Jeg kjenner folk som har vært der, som må gjøre alt i skjul for myndigheten. Hvis man tror noe annet enn myndighetene vil blir man kastet ut av landet, fengslet eller i værstefall drept. Her har til og med Pave Benedikt XVI reagert og sendt sin hilsen til kinesiske myndigheter.

I Burma har staten kontroll over alle religiøse samlinger. Det er buddismen som regjerer i Burma og de kristne og muslimske minoritetene strever veldig for å få sin vilje. De får ikke støtte til noe utbygging eller liknende av kirker og moskeer. I tillegg er det ofte konflikter mellom de ulike religiøse gruppene, hvos muslimer og kristne må innse at det ikke hjelper stort når staten er imot dem.

Ellers kan man diskutere om den blir opprettholdt av de allmenne i de landene hvor det skal være religionsfrihet. Når folk går rundt og mobber religiøse. De bruker "jøde, musling, buddah" som skjellord, og har stadig med religiøse personer når de skal ha det morsomt med hverandre. Om hver enkelt religiøs da føler man kan ytre seg som man vil varierer da etter personlighet. En som er sjenert vil kanskje gjemme seg, de som føler presset til å være kul vil nekte for det. Da er det de sterke og selvstendige som overlever med troen sin i et såkalt religionsfritt land. Er det da den friheten det skal være?

Mvh

Irene Larsen

Anmeldelse av Flukten, Irene Larsen

Flukten – Philip MacDonald

Skrevet i 1932

Britisk forfatter

I denne boka møter vi Frances Brandon og Peter Craven, som begge bor i England i London. Peter sniker seg inn i huset hennes for a ta seg en blund, men ender opp med å bli dratt med i en mordsak blant Englands velstående klasse. Stefaren til Frances finner de nemlig drept i 2 etasje og alt vil tyde på at det Frances som har gjort det. De prøver å kvitte seg med like, men på en eller annen måte kommer det seg tilbake og de blir nødt til å flykte. Etter hvert møter de ulike mennesker, kjentfolk og ukjente. Det er vanskelig å vite hvem man kan stole på. Frances prøver å gjemme seg hos sin gode venn og onkel, eller broren til stefaren hennes. Onkelen røper for politiet hvor hun er og Peter blir nødt til å finne ut hvem morderen er, hvis ikke har de ingen sjanse til å redde Frances. Sammen med en hyggelig og ganske smart ny venn presser de grensene og finner ut at det er den gode onkelen som står alt sammen, men hjelp fra sin hovmester.

Den blir i fortalt i førsteperson entall. Jeg-personen er Peter. Han har vært litt rundt om i verden inkludert 1 verdenskrig. Vi ser spor til 30 tallet i boka, ikke så veldig mange klare, men hvis man kan litt enkel historie skjønner man hvilke tidsperiode han er i. Blant annet utover i boka bruker politiet timevis og dager på å etterlyse mistenkte personer. De kan ikke lenger ringe opp med en gang til alle politimenn i distriktet og legge ut bilder på internett med en gang som vi kan i dag. De må notere det de vet for så og reise til stasjonen og anmelde. En etterlysning kommer heller ikke før i avisa dagen etterpå. Det er ikke som nå, hvor det kommer på Internett noen minutter etter.

Boka var forvirrende noen gangen og han skrev veldig muntlig til tider, men det gjorde at historien han fortalte virket mer virkelig. Forfatteren snakker med leserne underveis også som hjelper litt til på den fronten. Boka var spennende, og selv om det er en ganske vanlig handling var den ikke forutsigbar. Jeg trodde alltid jeg visste hvem morderen var, men mot slutten ble jeg mer og mer usikker og det viste seg at jeg hadde feil. På den måten kan boka virke litt kjedelig og uoriginal i begynnelsen, men når man fullfører sitter man igjen med et godt bilde av ”Flukten”

Skal jeg peke på noe negativt må det være at midt i boka var det mye unødvendig handling. Boka heter flukten, men flukten var den minst viktige delen av boka. Det kunne vært litt mer betydningsfull spenning i den delen av boka. Alt i alt sitter jeg igjen med et godt inntrykk av ”Flukten.”