Partiene i dag har mye likt i styreform, de fleste ligger et sted mellom venstre og høyre. De klare forskjellene er likevel mange, så jeg skal bare ta for meg to partier: Krf og Frp. De har litt til felles når det gjelder blandt annet innvandring, krigen i midtøsten og ekteskapsloven. Vi ser at de begge støtter Isreal i kampen mot Palestina og begge partien er imot den nye ekteskapsloven. Når det gjelder innvandringpolitikken er Frp mer aggressive, men de fleste tankene går igjen hos begge partiene. De er imot "snikislamiseringen" av Norge, som det så fint ble kalt. Partiene ønsker at det skal bli så lite som mulig av de ulovlige innvandrerne, og kjemper sterkere for det enn andrea partier. Når det kommer til utdanning er begge partiene opptatt av individuell opplæring men måten å få det på kommer fram på ulike måter. Frp ønsker lengre skole og karakterer i tidligere alder. De vil ha bedre evaluerte lærere og mer praktiske fag for de som ikke passer like godt inn i alt det teoretiske. Krf fokuserer mer på det psykiske, ved å jobbe sterkt mot mobbing og skolens forhold til foreldre. De ønsker å gjøre videre utdanning billigere og bedre.

I helsepolitikken vil Frp gjerne se at alt blir statens eie. De ønsker å øke kvaliteten godt og innvestere masse i all helsepolitikk. Krf ønsker å få en helseomsorg med fokus på de kronisk syke, og gi godt nok tilbud for unge som trenger hjelp.

Jeg fant ikke mye om kirken på Frps sine sider, men der er forskjellen ganske klar. Begge partiene ønsker å bevare den norske kulturen, Krf på grunnlag av kristne ideologier og Frp på grunn av tradisjon.

Hvis vi skal sammenlikne disse to partiene med ideologiene fra opplysningstida ser vi at Krf går litt i motsattretning. Opplysningstida gikk ut på å kvitte seg med kirkens makt, men kirken i dag er ikke som den var da. Kirken idag og Krf, står for likeverd og fokus på enkeltmennesket, så på den måten er de likt. Troen på naturvitenskapen og fornuften går mer imot krislige ideologier som Krf følger. Frp bygger mer på idealene fra den tiden. De er liberale og ønsker sterkt en utvikling, hvor menneskene skal regjere uten noen tro på noe overnaturlig. Vi ser at begge har ideer som var i opplysningstida, men på ulike måter.

Adapsjonen av "den misunnelige frisøren"

De fleste historier endrer seg fra bøker til film. Ettersom de på finne rette skuespillerne som skal passe til rollen, både i personlighet og utseende er det ofte vi har et annet bilde av de når vi leser boka og føler noe ikke stemmer når vi ser filmen. Jeg syns de i denne filmen har fått fram personligheten likt som i boka, men jeg fikk et ganske annerledes bilde av hvordan karakterene skulle se ut når jeg leste novella. Bent blir fremstilt som smålubben mens Frank er den slanke, i filmen er det motsatt.





Ellers er det endel sentrale poeng som gjør at handlingen og hovedtema endrer seg i adapsjonen: Susie er mer sentral i filmen, og en helt annen karakter. I boka er hun bare ei vanlig jente som jobber i videobutikken, mens i filmen sliter hun med hukommelsen og er på flyttefot støtt og stadig. Hennes forhold til Bent er et viktig tema i filmen også. Frisøren Frank er ikke bare misunnelig på at Bent bytter frisør men også det gode forhold han får til Susie. Det er hun som grunnen til at alt ender godt i filmen. Noe som også er veldig annerledes er at i filmen går handlingen forbi det som er skrevet i novella. Når Bent blir klippet helt kort, vil jeg ikke si det nødvendigvis er en lykkelig slutt. Dette er ikke med i filmen, i stede blir Frank med i NM og den ender med at de blir venner alle sammen. Den siste sentrale forskjellen er når Bent i boka får en skremmende telefon fra noe han tror er en av Franks andre kunder. Det skjer etter han har vært hos en ny frisør.


Disse forskjellene gjør at man får to ulike bilder av hovedtema. I boka er Frank bare misunnelig på Bents nye frisør, men i filmen liker han ikke at hele Bents liv går videre. Både med Susie, jobben og frisøren. Bent får en ny selvtillit og ny livsglede noe Frank ikke liker. Han vil ha ting som de alltid har vært! På den måten får vi to ulike bilder av temaet i filmen og novella. Det blir to ulike historier. Hvis man ønsker en film nærmerst mulig novella er det dårlig adapsjon, men selv liker jeg at filmen har lagt på litt. Historien blir mer innholdsrik, og man blir kjent med flere karakterer som er mer normale i forhold til bent og frank. Det gjør historien mer ekte og realistisk. Så jeg vil si det var en god adapsjon, selv om den mangler endel.

Første norsktime

Etter en lang sommer er vi tilbake på skolebenken for fullt. Vi sitter nå på pcrommet og lager blogger alle sammen for å gjøre skolearbeid. Jeg syns dette virker som en spennende alternativ måte til vanlig skolearbeid, og håper det vil funke gjennom året. Her skal vi skrive om alt og ingenting i fagene norsk, historie og religion og etikk. Det kommer nok til å ta litt tid før jeg skjønner meg på alt dette her inne, men satser på å få teken på det etterhvert. Ser frem til utvikling av bloggene! Takk for idag - historie neste stopp